stammer antagelig opprinnelig fra førkristen tid,
som en del av vintersolfesten.
Denne legenden viser hvordan den kristne kirke forandret
skikken til å representere lyset og freden i Kristus.
Det var en gang for lenge siden,
en gammel skomaker og kona hans som bodde i Østerrike.
Selv om de var veldig fattige delte
de alltid det lille de hadde med andre.
Hver aften satte de et lite lys i vinduet i den lille stua si,
som et tegn på gjestfrihet for alle
veifarende som måtte trenge ly for natten.
Gjennom årene ble den lille landsbyen
deres plaget av krig og hungersnød.
Men som om en ukjent kraft vernet dem,
led skomakeren og kona hans
mindre enn de andre i landsbyen.
Så en julekveld samlet landsbybeboerene seg
for å diskutere de vanskelige forholdene de levde under.
"Det er noe spesielt med skomakeren og kona hans", sa en.
"De slipper alltid unna ulykkene våre.
Hva er det de gjør annerledes enn oss andre ?
"La oss sette lys i vinduene våre.
Kanskje det er det som verner
dem fra alt det vonde", sa en annen.
Den natten var den tent lys i vinduet i alle hjem, og så - før solen sto opp,
kom en budbringer med store nyheter til landsbyen ;
Det var fred ! Da takket landsbyboerene Gud for å ha gitt dem fred,
og sverget at de alltid skulle sette lys i vinduet på julaften.
Og denne nydelige skikken spredte seg ut over verden.
Og hver julaften lyses verden opp av millioner av lys
med sitt budskap om kjærlighet, glede og fred.
Legenden om julestjernen
En gang gikk en from meksikansk pike til messe julaften.
Hun het Pepita, og ville gjerne gi Jesusbarnet en gave.
Men Pepita var fattig, og kunne ikke gi annet
enn noe ville blomster som vokste langs veikanten.
Men gaven var gitt av kjærlighet.
Da Pepita la buketten foran bildet av Jesusbarnet i kirken,
slo bladene ut i strålende røde,
stjerneformede bladrosetter.
Siden har meksikanerne kalt julestjernen for
Den Hellige Nattens Blomst.
.JPG)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar